Det har jo regnet enormt over størstedelen av vårt langstrakte land, men hva gjør dere for å ha det morsomt selv om det er regnevær? Finner dere bare på noe inne, og formelig trekker persienne ned så du slipper å se regnet og alt vannet som samler seg? Eller gjør du som lille kule M.A. i denne filmen her tro? Her var vi innesvømt med vann i noen timer i går, noe som lille M.A. er ustyrtelig morsomt!
” … Hva er skipet ditt lastet med? Appelsiner? Bananer? Familie? Venner? Gode karakterer? Hunder og katter? Kjæreste og sex? Drømmer om å bli lege? Hvor mye skal til før at skipet ditt synker? Mitt skip er en rosaboble. Min rosaboble er lastet med Hello Kitty, Barbie-dukker, selfies, selvskading, selvbruning, angst, blogginnlegg, overfladisk glede og dyp sorg. En rosaboble synker ikke…. “
Jeg hadde lenge planer om å kjøpe boka til Sophie Elise og lese den, men det ble liksom aldri at jeg kom på å kjøpe boka når jeg var og handlet…
Men en dag kom min datter hjem med boka, og da jeg hadde bladd litt i hennes, var det bare å skrive huskelapp og få hjem en utgave selv også!
Det er godt og vel 2 år siden boka kom ut, om jeg husker rett. Men det er jo aldri for sent å kjøpe og lese, det er en av de tingene som er så fint med akkurat bøker.
Ikke var jeg klar over hvilket tøft liv Sophie Elise har hatt.. Jeg har felt mange tårer for denne søte herlige og vakre jenta mens jeg har lest side etter side i boka hennes. Side etter side om livet hennes.. Det føles som om jeg er en flue på veggen når jeg leser hva hun forteller i boken, hun går så enormt dypt inn i situasjonene og forteller om de små detaljene som jeg selv er så unikt opptatt av når jeg forteller selv.
Sophie Elise er et naturtalent til å skrive, og hun er et naturtalent til å bringe frem budskap, fortelle og fortelle på en helt spesiell og utrolig levende måte!
Jeg lover deg,- du kommer ikke til å klare å legge boka ifra deg med det aller første.
Dere som fnyser av denne lille men så uendelig sterke jenta,- dere burde virkelig sette dere ned og lese denne boka!
Jeg har fulgt hennes blogg i noen år nå, og jeg har hele tiden heiet på henne. Jeg har følt med henne når hun har fått stygge bemerkninger eller kommentarer, for de er alltid så utrolig unødvendige. Ja det er alle stygge og nedverdigende kommentarer uansett hvem sin blogg det er!
Men likevel så har hennes tøffe liv gjort henne til den sterke personen hun er i dag. For ikke bare er Sophie Elise en utrolig vakker jente både innvendig og utvendig, men hun er en helt enormt stor inspirasjon for så uendelig mange av oss ” der ute “.
Boka er gull verdt, og en bok jeg kommer til å lese mye mer enn en gang! Og selve Sophie Elise er like gull verdt, samfunnet og Norge trenger en slik frittalende og jordnær talskvinne for kampen mot pelsindustrien, mot testing på dyr, kampen for å redde regnskogen osv osv.
Den store stemmen i den lille kroppen er noe vi lytter til – og så har hun alltid slike kule morsomme og herlige små kommentarer som hun slenger ut helt plutselig. Kommentarer som kan få enhver stiv samtale til å løse seg opp i latter og gode vibber.
Er det rart vi elsker denne jenta?! Og selv om jeg skulle ønske der fantes mer enn en Sophie Elise, så er jeg utrolig glad for at vi har kun en av henne – resten hadde jo bare blitt kopier uansett?! Kopier trenger vi ikke, bare les boka hennes så skjønner dere at ingen kan klare å fylle hennes sko på samme måte som henne!
Vel er hun liten og spinkel ( med nydelige muskler selvsagt! ), men fy fader den jenta har ikke hatt et lett liv – fantastiske foreldre til tross! Mobbing, voldtekt, kutting er bare litt av hva hun har slitt med opp gjennom årene. Likevel har hun taklet livet bak bloggen sin, og som kjendis – du er tøff, Sophie Elise!! Boka endte faktisk opp med å få terningkast 5 da den kom ut, helt fantastisk!
Boka kan dere kjøpe i de aller fleste bokhandler butikker, Narvesen, og de aller fleste bok nettbutikker. Eller du kan bare klikke deg inn HER og bestille den, mye mer lettvint og bare klikke inn på en link vel.
Nå skriver hun på ny bok, og jeg skal hvertfall være en av de første i køen her i kommunen når boken hennes slippes!
Da jeg var liten, var jeg alltid med min snille gode pappa når han snekret hjemme. Han bygget ut på huset, hevet taket og bygget soverom til to av oss søsken, og ikke minst så snekret vi opptil flere kaninbur sammen også. I den tiden var vi dessverre ikke klar over kaninenes behov og adferd på samme måte som nå.. Noe som derfor medførte at kaninene mine vokste opp alene i hver sitt bur, og det var slike vanlige bur som alle hadde før. Relativt små bur med sovekasse. Ingen isolasjon eller varme i kassene, foruten den lille varmen flis og høy kunne gi.
Men jeg lærte mye av min pappa! Han lærte meg å snekre, å tenke fremover og planlegge det jeg skal lage – selv om det planlegges underveis mens det blir til.
Han lærte meg å rekne ut forskjellige mål, når det er best med skruer vs spiker osv osv.
I voksen alder har jeg plutselig funnet ut at det er jo kjempegøy å lage ting selv! Så siden hundene våre trenger hundehus, og siden jeg ikke finner noen på kjøp og salgsider i nærområdet her. Så var det bare å ta sag og skruejern i sving og lage noe selv.
Dermed får man jo hundehusene akkurat slik som man ønsker også!
Jeg og min datter har vært en del inne på Pinterest og sett, og fått mange gode idèer derfra. Så da jeg satte igang og bygge noe til lille chihuahuaen, Kevin, storkoste jeg meg når jeg kunne ha helt frie tøyler og tenke ut hvordan hans hus skal se ut!
Så får min datter hente frem symaskinen sin igjen og sy noen myke gode puter til ham, for han elsker comfort den hunden! Mykt, fluffy, varmt og cosy – der har du Kevin!
Huset er ikke ferdig enda, men jeg tenkte å vise dere litt fra hvordan det ser ut så langt. Men jeg håper det blir ferdig i løpet av helgen. Selv om jeg har planer om noen små detaljer som jeg er litt usikker på om jeg skal lage selv, eller om jeg skal få noen andre til å lage for meg. Jeg heller mest mot det siste, men vi får se. De detaljene er vel verdt å følge med her på bloggen for å få med dere, for jeg lover dere,- de er rålekre!!
Det skal isoleres inne der han skal sove om dagene. Da skal jeg bruke isopor som isolasjon, og plater utenpå.
Jeg har slik tettningslist over hele flaten på toppen her, og også i hullet som vannskålen står oppi.
Taket skal bestå av et lite gjerde rundt det hele, og en god og cosy hjemmesydd pute å ligge på på taket til huset hans.
Starten på trappen her, og underveis pusser jeg alt sammen med pussepapir/sandpapir, for vi vil ikke ha noen flis i fingrene hverken under byggingen eller etterpå.
Jeg gleder meg så vilt til huset er ferdig bygget! Men jeg storkoser meg med byggingen også da. Og etterpå når dette huset er klart, har jeg likevel enda to hus til å lage; et til rottweileren min Rocco, og et til rottweileren Baby som er min datters hund. De rekner jeg med kommer til å se litt annerledes ut enn dette, for de må jo ha noe som står til deres personlighet?!
Men med huset til Kevin nå da, så er det nå fremover at de søte kule og pene detaljene skal komme. Så der kommer en del 2 av denne DIY bloggen, så følg med!
Inne i stuen har vi slike bur som på bildet over her. Selve burene er jo ikke så pene at det gjør noe, så derfor skal jeg bygge de inne som et bord! Var det ikke er super idè de har kommet opp med her? Jeg gleder meg noe helt utrolig til å bygge disse, det kommer til å bli så mye penere i stuen vår, lettere å bruke taket til burene som bord og selve burene får seg et aldri så lite designerløft på en måte.
Men følg med, jeg har mye tanker og idèer jeg vil dele med dere. Både som handler om kaniner, katter, hunder osv. Ikke bare ting og tang med materialer som treverk, men også innen strikking og hekling blant annet.
Masse kult og stiligt, så følg med!
……. ” Er der slik du vil kaste bort pengene dine? ” Stemmen min skar i øret til min datter, idet jeg med streng og klar stemme spurte henne dette spørsmålet. ” Kaste pengene rett i fanget til …… “
” Er der slik du vil kaste bort pengene dine? ” Stemmen min skar i øret til min datter, idet jeg med streng og klar stemme spurte henne dette spørsmålet. ” Kaste pengene rett i fanget til pornoindustrien? “ Hun hadde vært på tur og der hadde hun altså kjøpt seg noen Playboy puter.
I tillegg hadde hun tidligere kjøpt både Playboy øredobber, smykke, singlet og u name it!
Dette var mitt første møte med alt som hadde med Playboy og Hugh Hefner å gjøre, om jeg kan si det på den måten.
Ikke lenge etterpå så kom serien ” The girls next door ” med Kendra, Holly og Bridget. I starten så jeg ikke noe på serien, jeg syntes bare alt det som hadde med Playboy å gjøre var noe man ikke skulle blande seg inn i. Men etterhvert som serien spilte og gikk på pc`en og tv ( siden min datter var så fan av serien ), så var det som om jeg senket skjoldet og tittet litt mer og mer bort på skjermen likevel.
En dokumentar om Hugh Hefner kom på tv, og av en eller annen grunn følte jeg veldig for å få med meg denne. Dette skulle vise seg å bli vendepunktet mitt for hva jeg tenkte og følte overfor Hef, hans Mansion og Playboykonseptet hans.
Det er rart hvordan man kan endre syn på noe når man bare får på en måte bli litt mer kjent med folk! Det samme opplevde jeg også med Ozzy Osbourne.
Men Hef var jo ikke en fæl person, faktisk var han jo så utrolig snill og god at han visste jo ikke hva godt han kunne gjøre for jentene sine og dem rundt seg.
Godlynt, rolig og avbalansert – alltid i sin røde slåbrokk og med pipen sin enten i munnen eller i hånden.
Og jeg vil alltid huske gode gamle Hef sammen med de nydelige jentene Holly, Kendra og Bridget! Det var liksom den firerbanden som var The Mansion for meg.
Hef endret synet til mange når det kommer til sex og det å ha et friere og videre syn på dette. Bladet hans, Playboy magasinet inneholdt forskjellige artikler om mote, sport, TV & film, musikk, politikk, kunst og sex. Men mest kjent ble jo bladet for de nakne damene, ikke overraskende det da.
Og jeg? Jeg endte opp med å se hele sesongen med ” The girls next door ” opptil flere ganger! Jeg elsker Kendra, og så snart hun kom ut med en tv serie om seg selv, så var både jeg og min datter foran tv skjermen og fikk med oss hver eneste en av episodene!
I dag sovnet Hef inn hjemme hos seg selv, med sine aller nærmeste rundt seg…. Jeg velger å tro at det var like rolig og god atmosfære i det rommet, som Hef alltid utstrålte mens han var på tv skjermen! En fantastisk herlig mann er gått bort, og jeg vet at han har etterlatt seg en enormt stort tomrom som aldri kan fylles igjen på noen måte, hos enormt mange mennesker…..
Men vi har alle våre former for minner om han, og de må vi ta vare på og glede oss over.
Sov godt nå, Hef, du har gjort et enormt inntrykk på oss mennesker – og du har åpnet mange sine øyne om ikke bare sex men om politikk og andre viktige saker. Du har provosert mange opp gjennom årene, men du har også gledet og hjulpet mange mennesker.
Det var et hjertevarmt menneske som nå gikk bort, og jeg sender mange varme tanker til de som stod han nærmest.
Jeg tenker han skal minnes her i huset med en liten reunion med ” The girls next door ” – marathon i kveld/natt.
” … Musklene rundt leppene begynner å slappe litt mer av, men enda er de stramme. Pusten min,- utpusten samler seg og kommer opp gjennom lungene mine og presser seg vei ut gjennom leppene.
Det blir til et blås, som at pusten skal få fart på kysset som sikkert enda henger i luften like foran meg.
Jeg later som at jeg kan se kysset fly avsted mot målet sitt. … “
Hendene former seg til et hjerte, og øynene samler seg i midten av hullet mellom hendene mine. Musklene i leppene strammes og jeg kjenner hvordan de former seg og slipper ut et ekte og kjærlighetsfylt kyss i luften mot den som øynene mine kan se inni hjertet som hendene mine har formet seg til.
Musklene rundt leppene begynner å slappe litt mer av, men enda er de stramme. Pusten min,- utpusten samler seg og kommer opp gjennom lungene mine og presser seg vei ut gjennom leppene.
Det blir til et blås, som at pusten skal få fart på kysset som sikkert enda henger i luften like foran meg.
Jeg later som at jeg kan se kysset fly avsted mot målet sitt. Det lander ikke på leppene til en mann jeg elsker, kysset treffer istedet en firbent sjelevenn som har vært ved min side og fulgt meg gjennom tykt og tynt i hele 16 år nå.
Til denne hesten kjenner jeg en uendelig kjærlighet, en kjærlighet som er så intens og så uendelig sterk. Det føles som at vi to har et bredt usynlig bånd mellom oss, som ikke er mulig å hverken klippe over eller skjære over på noen måte.
Vi to hører sammen uansett hva vi opplever, og jeg skal love deg,- vi har opplevd MYE på både godt og vondt sammen! Våre veier skulle egentlig ha vært skilt, han skulle egentlig ha vært død og det skulle egentlig jeg også… Men vi to har likevel overlevd, og tro det eller ei – dette høres både klisjè og eventyrlig ut, men dette er sannheten : Vi er begge årsaken til at vi begge har overlevd!
Mange som leser bloggen min kjenner meg, og for å beskytte personer som har vært mine venner tidligere i livet mitt, så må jeg velge hvordan jeg skriver. Derfor er det deler av mitt liv som må forbli usagt, ikke fortalt i bloggen. Hvertfall foreløpig, til dess jeg er såpass tøff at jeg kan tørre stå opp mot dem og stå for hvem jeg er og hva som skjedde i det jeg vil kalle ” mitt tidligere liv “.
Bloggen er mitt sted, det er mine tanker, mine meninger og mine følelser jeg skriver om. Så om noen føler seg støtt på noen måte, så er det viktig å huske at dette er meg som sitter bak tastaturet. En person med egne tanker, følelser, meninger og oppfatninger.
Så derfor har jeg gitt meg selv lov til å si at ting er skjedd i livet mitt som har gjort at jeg ofte har stilt spørsmål ved ekte kjærlighet mellom to mennesker.. Finnes det virkelig? Og når noen sier at ” Du vet når du finner den rette “..
Vel,- ja jeg fant min store kjærlighet i ung alder, allerede da jeg gikk på videregående og var under full utdannelse. Det var fra min side, kjærlighet ved aller første blikk! Jeg visste der og da at HAN er min store kjærlighet, det var noe jeg kjente i hvert eneste fiber i min kropp.
Vi var sammen, gjorde det slutt, var sammen igjen – ja du skjønner tegningen,- mer slik som ganske så unge mennesker pleier ha det tenker jeg.
Min kjærlighet for denne flotte gutten var uendelig, og jeg kunne gjort hva som helst for han.
Vi var så like, og jeg var så forelsket.. Men han følte ikke det samme som meg, han følte ikke på at her er den store kjærligheten- overfor meg…
Våre veier skiltes, og mange år senere møttes vi igjen. Min kjærlighet til han boblet frem idet jeg så han. Mange år eldre, rynker i det vakre ansiktet sitt vitnet om et langt men flott liv. Håret var lysere av alderen, men likevel like vakkert og flott. Og smilet….. Der var endelig det samme smilet som jeg så da vi var unge og forelsket i hverandre! Det smilet som alltid fikk meg mo i knærne, det smilet som smeltet meg uansett hvor sint eller lei meg jeg hadde vært på forhånd, det smilet som smeltet mitt hjerte..
Enda følte jeg på den samme følelsen som da jeg gikk på skole og utdannet meg, ” her er den rette “. Og enda følte han på at jeg ikke var den rette..
Et eller annet sted på veien i livet mitt, så mistet jeg vel egentlig troen på kjærligheten. Ikke fordi jeg ikke fikk min store kjærlighet den gangen, eller de gangene.
Men fordi jeg levde et liv som gjorde at jeg ikke klarte å beholde troen på kjærlighet mellom to mennesker, mellom en mann og en dame.
Og i mange år syntes jeg det var helt som det skulle være, for jeg skulle jo ikke finne meg noen mann?!
Jeg lærte meg selv å utvikle meg igjen, lære meg selv å finne tilbake til hvem Bente egentlig var, hvem hun hadde vært og finne mitt sted i verden. Mitt sted i livet og mitt sted i samfunnet.
Og hver gang noen mann så to ganger på meg, eller viste mer interesse enn vanlig vennskap – ja da fikk jeg noia og gjorde med vilje vennskapene mer distansert!
Dyrene var mine kjærligheter, og de var meg det jeg trengte,- gjensidig kjærlighet, ubetinget og uten svik.
Men etter noen år begynte jeg å stille spørsmål ved det å leve resten av mitt liv alene… Var det virkelig det jeg ønsket?…
Risikere å bli gammel alene, ja kanskje til og med dø alene?…… Ingen hest, hund, kanin eller fisk kunne hjelpe meg gjennom slikt.. De kunne jo ikke snakke, og det å risikere å ha en rottweiler ved siden av meg på dødsleiet – som slikket ansiktet mitt som trøst, med sin enormt svære klissvåte tunge? Nei, ikke noe jeg ønsket i det i heletatt!
Jeg snakker i fortid nå merker jeg, men det bør være i nåtid. Men det er nok hjertet mitt som forsøker å ta avstand fra hva jeg forteller dere…
Joda, jeg har jo både verdens herligste datter og verdens herligste barnebarn rundt meg. Og jeg elsker de begge to så høyt at jeg kunne faktisk dø for de begge, men det er ikke den type kjærlighet jeg føler at hjertet mitt har støtt ut i flere år.. Det er ekte kjærlighet for en annen mann som hjertet ikke klarer å ordne selv lenger..
Hvordan skal jeg klare fikse dette alene? Hvordan i all verden skal jeg klare å finne tilbake til det å tørre tro på kjærligheten mellom en mann og en kvinne?
Svarene hjemsøker meg hele tiden, svarene har jeg dypt inne i mitt hjerte. Jeg kjenner svarene så inderlig vel, men jeg kan ikke innrømme dem for hverken meg eller noen andre. Og nei, jeg er ikke lesbisk, bifil eller noe i den duren altså, om du begynte å lure.
Men hvordan skal jeg kunne klare tørre på kjærligheten igjen tro… Og hvordan skal jeg tørre slippe noen inn i hjertet mitt igjen? Hvordan skal jeg klare se kun det gode og fine i et menneske, uten å forvente at noe vondt er i vente..
Først må hjertet mitt heles, og det må bli sterkt nok til å tåle å motta kjærlighet igjen tror jeg.
Og jo jeg har jammen meg forsøkt å forsøke meg, finne den rette, u name it. Men hver eneste gang kjenner jeg at jeg må få puste igjen, jeg må få leve og kjenne at jeg kan klare å gjøre de forskjellige gjøremålene i hverdagen alene.
Jeg er veldig redd for å bli uselvstendig. Jeg må kjenne på den at jeg kan takle de utfordringene som kan oppstå ved å eie og bo på et småbruk, ta meg av dyrene våre og ordne de gjøremål som oppstår ved det å ha et hus og en låve, uteplass og forskjellige dyr.
Som f eks nå som badet fikses opp, at det er noe jeg og min datter har klart å fikse alene. Selv om vi har hatt andre til å gjøre ting, og fikse badet – så er det vår fortjeneste at de er her og jobber.
Så hvordan jeg skal klare å finne tilbake til det å kunne TRO på kjærligheten igjen, det vet jeg ikke..
Av og til tror jeg ikke der er noen mann ” der ute ” som kan elske meg som jeg er, og en mann ” der ute ” som jeg kan klare å elske like mye og på samme måte som den store kjærligheten jeg en gang fant….
Jeg har mine to jenter,- min herlige datter og mitt herlige barnebarn. Jeg har våre dyr, og deres ubetingede kjærlighet. Det må kanskje være nok i mitt liv, jeg vet ikke. Men ønsket om å tørre tro på at den store kjærligheten finnes der ute et sted, ja det er tanker som sniker seg inn i hjernen min til tider.
Jeg tror bare at jeg må klare å få hjernen og hjertet til å jobbe på lag, kanskje det er det som er det største problemet og den største jobben min.
Årene går så utrolig fort, og alderen går kun en vei merker jeg. Man kan ikke bli yngre igjen, takk og lov hehe.
Jeg håper bare jeg kan klare å fikse meg selv, og i tillegg finne en type kjærlighet overfor en mann som kan klare å elske Bildet skal symbolisere meg og meg betingelsesløst – før det er for sent. Og finne en type kjærlighet som jeg kan kjenne at jeg kan være istand å leve to mine to herlige jenter. med og godta.
” … Fremover nå i høst, kommer jeg til å legge fokus på klær som holder de små varm på høstkvelder og på litt vindfulle dager i barnehager og ute hjemme. Jeg kommer til å lage oppskrifter på alt fra pannebånd til leggvarmere og pulsvarmere, varmere kule bukser både til jenter og gutter, cardigan og kanskje jeg skal prøve meg litt på jakke eller kåpe også? Og hvis dere kjære lesere har noen tips eller ønsker om plagg, så si gjerne fra til meg. Jeg elsker å leke meg idèer og tanker, og se om jeg klarer knekke koden til hvordan jeg skal strikke for å få plaggene til å både se bra ut og til å passe godt til de små herlige barna. … “
Som en del av dere vet, så har jeg i alle år vært mønsterslave de luxe. Jeg har ikke turd å strikke noe som helst uten å ha et mønster å lese meg frem i hele tiden. Den eneste gangen jeg laget noe uten oppskrift, var da jeg så sårt trengte noen ullvotter å ri med. Jeg kjøpte et par av ei som hadde laget dem selv, men de var faktisk ikke verdt de pengene jeg la ut for dem…
Så kalde, altfor lange til min størrelse og ” slafsete “.. Så jeg bestemte meg for å lage min egen oppskrift og eget design. Kjøpte inn Fritidsgarn og satte igang med å strikke, skrive opp fremgangsmåter og tove. Noen ble litt merkelige i starten, men jeg klarte fort å rekne meg frem til hvordan jeg skulle strikke dem for at de skulle bli perfekte.
Så etter litt hadde jeg oppskriften til ridevotter, kjørevotter, vanlige votter osv, i alle str. Jeg begynte å lage og selge, og tjente enormt på dette!
Disse er faktisk testet ned i -30 pluss effektive minusgrader ( vind ), og de holder deg god og varm hele tiden.
Noen år sendere begynte jeg å lage tova votter til barn også, men det er ikke helt min oppskrift da. Jeg har bare gjort små endringer på min utgave, men ikke nok til at jeg vil kalle det for min oppskrift – det blir å stjele og det gjør jeg absolutt ikke.
Nå de siste mnd har jeg turd for aller første gang i mitt liv, å designe plagg! Jeg har turd å komme meg ut fra comfortsonen, og utfordret meg selv en god del.
Så det aller første plagget jeg designet selv var M.A.`s jumpsuit. Et lett og godt sommerplagg som gir akkurat passe hud for sol og varme, og akkurat nok strikkeplagg på kroppen til å holde på varmen så de små ikke fryser.
Deretter ble capribuksen ” født “, mens jeg enda holdt på å strikke et annet plagg. Nemlig min siste oppskrift så langt, men bare vent å se,- jeg skal lage mye mye mer som dere skal få muligheten til å strikke gratis fremover!
Min siste oppskrift så langt, er trampolineskjørtet. Jeg klarer bare ikke den tanken på at der er mennesker der ute som er veldig opptatt av små barn på måter som gjør meg direkte kvalm! Så når mitt lille barnebarn er ute på offentlige steder og leker, passer jeg hele tiden på at ingen truse vises på noen som helst måte!
Og det var faktisk i den forbindelse at jeg kom på det å lage en capribukse med skjørt. Ikke nok med det, men jeg hadde enda tilgode å se bukse og skjørt strikket sammen i ett. Så hvorfor ikke prøve seg på det?
Fremover nå i høst, kommer jeg til å legge fokus på klær som holder de små varm på høstkvelder og på litt vindfulle dager i barnehager og ute hjemme. Jeg kommer til å lage oppskrifter på alt fra pannebånd til leggvarmere og pulsvarmere, varmere kule bukser både til jenter og gutter, cardigan og kanskje jeg skal prøve meg litt på jakke eller kåpe også? Og hvis dere kjære lesere har noen tips eller ønsker om plagg, så si gjerne fra til meg. Jeg elsker å leke meg idèer og tanker, og se om jeg klarer knekke koden til hvordan jeg skal strikke for å få plaggene til å både se bra ut og til å passe godt til de små herlige barna.
Dette trampolineskjørtet er mitt lille barnebarns favoritt, hun simpelthen elsker å løpe rundt med denne på seg!
Barn løper og hopper, herjer, slår hjul og tuller rundt uten tanker som vi voksne skal ha for oss selv og ikke utsette barn for i så liten alder. Nemlig å passe på om du hopper og slår hjul med skjørt. Hvertfall er jeg en slik person som er påpasselig med at barn ikke får vise trusen under lek på offentlige steder.
Man vet aldri hva personer som sitter og ser på barna, og hva deres tanker og behov er..
Så det er på bakgrunn av dette at jeg utviklet Trampolineskjørtet – en capribukse og skjørt der du strikker alt i et stykke faktisk.
Endelig er alt klart for å gi dere en ny oppskrift! Den har egentlig ligget klar en stund her, selve plagget.. Men som jeg skrev i sist blogg så er der så utrolig mye som er skjedd på privafronten, at jeg har måtte roe ned litt av alle mine gjøremål for en liten periode.
Nå er jeg tilbake, og klar for å gi dere min oppskrift i str. 4 år – der jeg har mikset og trikset litt med det hele, slik at jeg har kunnet strikke buksen og skjørtet i ett! Lett som en plett når man har tenkt så hodepinen har fått rommestert som en tornado, og testet ut metoder til langt ut i de små nattetimene.
Størrelsen er fortsatt 4 år, og jeg kommer til å lage denne oppskriften i flere str som jeg kommer til å selge til dem som måtte ønske seg den.
Capribuksen som er starten på oppskriften, kan dere lese oppskriften til HER. ( Linken åpner seg i nytt vindu )
Men du skal ikke strikke HELE linningen om du skal ha skjørtet med også. Her er hva som står i bloggen med oppskriften til Capribuksen :
Bukselinningen :
Sett en MM ved starten av bukselinningen og strikk rett til den måler 1 cm. Nå skal det strikkes hullrad,- Neste omg,- * strikk 3 m, kast, 2 m smn * Gjenta fra * til * runden ut. Strikk deretter videre 1 cm rett, så en omg vrang, , og til slutt 2 cm rett.
DU STARTER RETT OG SLETT MED BUKSELINNINGEN OG STRIKKER DEN SLIK :
Bukselinningen :
Sett en MM ved starten av bukselinningen og strikk rett til den måler ca. 2 cm.
Nå skal det strikkes * 1 r, 1 kast, 2 r smn * Gjenta fra * til * runden rundt.
BYTT FARGE, om du skal ha forskjellig farge på skjørtet enn buksen.
Det er her den lille nye vrien min kommer inn i oppskriften, den lille nye vrien som min kjære pappa hjalp meg med å finne utav.
Nå skal du nemlig VRENGE hele arbeidet, og deretter strikke videre som at du skal strikke tilbake. Altså starte med å strikke den siste masken du strikket med forrige farge.
Strikk * 1 r, 1 kast, 2 r smn * gjenta fra * til * runden ut.
Strikk ca. 1 cm rettstrikk, som da blir forsiden til linningen, og lag deretter hullraden til icordeb slik : * 2 r smn, 1 kast, 7 r * gjenta fra * til * runden ut.
Og strikk ca. 1 cm rettstrikk, en omg vrang som viser overgangen mellom linningen og selve skjørtet.
Neste omg skal det økes til 180 m ( øke 27 m tilsammen ). Strikk denne omg rettstrikk uten mønster.
Omg 2 skal du begynne å strkke mønster,- mitt framme, mitt bak og på begge sidene.
20 m rettstrikk mellom hver rapport på 25 m. Det blir da tilsammen 180 m.
Start med midten av mønster rapporten, og strikk 1 vr, 11 r, 1 vr, 20 m rettstrikk, og mønster videre som beskrevet. Bilde av rapporten ligger under dette sidebildet.
Du startet med å strikke halve mønsteret mitt bak først, og skal da avslutte med starten av mønsteret og strikke halve mønsteret.
Strikk 3 cm ( husk mønsteret som vanlig ), og så skal det økes med 7 m på hver rettstrikk mellom mønstrene.
Du har da øket med 28 m på runden.
Slik øker du totalt 3 ganger.
Strikk til arbeidet måler ca. 15 cm fra vrangkanten til linningen.
Du skal ha et slags ” underskjørt ” nede på skjørtet, og i den forbindelse valgte jeg å strikke inn en annen farge og tråd i siste mønster rapporten. Den er en veiledning til når du skal strikke inn det fluffy garnet under skjørtet.
Etter de ca. 15 cm, ( Siste omg skal du felle 12 m ) Nå skal du begynne med havskum mønsteret :
1. omg : 2 r smn 6 ganger, 1 kast, 1 r 12 ganger. 2 r smn 12 ganger.
2. og 3. omg : Rett alle masker
4. omg : Vrang alle masker
Gjenta 1.- 4.omg 3 ganger. Avslutt med 2. – 4. omg.
Fell løst av og feste tråden.
Hent opp hver 2. maske med fluffy garnet og strikkepinne nr. 5,5. bak ca. den 5 omg før havskum mønsteret starter.
Selv syntes jeg det er best å bruke heklenål og hente opp maskene med, men her må du se hva som fungerer best for deg.
Strikk ca. 15 omg med denne tråden og fell løst av. Fest trådene.
Icorden strikker du SLIK og lag den ca. 90 cm lang.
Det har gått lang tid nå, altfor lang tid.. Mye er skjedd i mellomtiden, men jeg har klart å beholde gleden og kosen ved å strikke oppi alt som er skjedd. Tanter og onkler på sykehus, alvorlige sykdommer, personlig kræsj oppi alt av følelser og tanker.. U name it….
Noe kommer jeg til å dele med dere, mens noe er best å forbli i det stille..
Uansett,- er dere klar for min gratis oppskrift nummer 3?
Tenk så morsomt egentlig, å klare å lage sine helt egne mønstre – jeg som i alle år har vært fullstendig mønsterslave og turde ikke strikke en eneste maske feil, eller øke/minske med en maske fra mønster og oppskrift.
Nå diller jeg og leker meg med mine egne tanker og idèer, her i huset tegner vi opp hvordan klær skal se ut og nye klær for ” født “. Alt garn kjøper jeg uavbrutt på det som jeg mener er verdens aller beste garnbutikk, nemlig Hos Mona i Flekkefjord!
Lille M.A. simpelthen ELSKER sin nye ” høyvannsbukse ” med skjørt! Og den er strikket i garn som ikke klør, selvfølgelig.
Selve oppskriften på denne superherlige buksen med skjørt ( jeg har navngitt plagget, som også kommer i neste blogginnlegg ), skal jeg publisere og dele med dere i løpet av kvelden! Så følg med!
” ….og bare tenk deg hvor stolt barnet kommer til å være i barnehage og på skole når de får vise frem sine egne…. “
Jeg satt og tenkte litt på en ting tidligere i dag, da jeg var så utrolig heldig å få denne nydelige tegningen av lille M.A.
Jeg har jo gitt dere linker til et par supre nettsteder hvor man kan lage sitt eget design ved å enten bruke bilder som gjøres om til mønster. Eller at du rett å slett sitter og lager dine egne mønstre.
Denne tegningen viser altså lille M.A. som er ute og rir på ponnien sin, Felix, som løper i full fart.
Den grønne flekken bak på halen er et sår, sier hun. Jeg tipper det er sommereksemen hun tenker på, som lille Felix sliter litt med om sommeren. Men vi smører og bader han i forskjellige gode remedier som hjelper han godt.
Slike tegninger bør man jo forevige, og dermed setter vi de ofte i ramme og ferdig med det….
Hva med å gjøre litt mer enn som så med de? Hva med å si til barna, at de skal få lov til å designe en genser selv – en genser du tenker å strikke de barnet.
Når barnet er ferdig å tegne det de ønsker å ha på genseren sin, så legger du bilde av tegningen inn i f eks programmet Free Pattern Wizard.
Vips så har barnet sitt helt eget design på sine egne hjemmestrikka klær, og bare tenk deg hvor stolt barnet kommer til å være i barnehage og på skole når de får vise frem sine egne hjemmelagede klær da! Jeg syntes at hjemmestrikke, hjemmehekla og hjemmesydde klær og andre ting burde komme mer frem i lyset, og mer frem på mote snart. Det er jo så enormt nydelige klær alle lager, ja vi som har tid og overskudd til å strikke, hekle, sy.
Men husk oppi det hele,- håndarbeid senker pulsen din og blodtrykket. Ja det kan til og med hjelpe for PTSD, har jeg lest.
Så frem med trikkepinner, folkens! Men dette gjelder altså alt av håndarbeide.
Her har lille M.A. på seg M.A.`s jumpsuit, som du kan finne GRATIS oppskrift på HER ( <— Klikk deg gjerne inn, linken åpnes i nytt vindu )
Dette er ikke M.A.`s design, men mitt eget design.
Addes capribukse er mitt eget design, og nybegynner som jeg er, så håper jeg at oppskrift og forklaring er forståelig for alle.
Dette er en capribukse som jeg skal ” dra en tanke videre ” og strikke skjørt utenpå. Og selvfølgelig vil jeg dele den oppskriften med dere herlige og trofaste lesere så snart den er ferdig. Men enn så lenge, så håper jeg at Addes capribukse faller i smak. Denne skal jeg lage oppskrift til flere str også, alt fra 1 år og opp til 6 år.
Mens dere venter på at jeg skal bli ferdig med både å designe og skrive ned oppskriften på capribuksen med skjørt, så tenkte jeg å dele oppskriften av capribuksen imens. Så slipper det å bli så veldig lenge mellom hver gratis oppskrift jeg deler med dere.
Jeg håper inderlig at denne buksen og dette mønsteret kan være til glede og nytte for flere enn bare meg og mitt lille søte barnebarn. Og ved å få en slik herlig tilbakemelding og super respons på mitt forrige design, M.A.`s jumpsuit, ( <— Klikk deg gjerne inn på linken. Den åpnes i nytt vindu ) så er det bare en sann glede å kunne lage noe selv som jeg kan dele gratis med dere herlige og trofaste lesere!
Og som jeg nevnte i den oppskriften også, så bruker jeg kun ene og alene garn som ikke klør. For vesle M.A. er veldig sensitiv mot garn som klør, og det er jo svært lite gøy å lage plagg som du bruker mange timer og tid på å strikke – og så vil ikke den lille bruke det fordi det klør..
Been there, done that – kan man trygt si.
Så det koster litt mer å kjøpe slikt garn som jeg har brukt nå, men det er så vel verdt det altså. Kvaliteten er helt annerledes enn ellers, plaggene holder fasongen så utrolig mye bedre blant annet. Men nå skal jeg ikke prate så mye mer, jeg vet dere er keen på å se oppskriften min!
Så her er den, værsegod og jeg blir utrolig glad om dere har lyst å dele denne bloggen på sosiale medier også.
Garn : KlompeLOMPE tynn merinoull ( 50 gr – 175 m ) Garnmengde : 150 gram Pinne : 3 mm ( heklenål 3,5 mm ) Størrelse : 4 år
Start med å legge opp 12 falske heklekanter( <— Klikk deg inn på linken. Den åpnes i nytt vindu ) i hvit.
Neste runde bytter du til den fargen buksen skal være, strikk 1 m fra buene du har laget, legg opp 3 m, og strikk siste m i buen. Tilsammen 5 m i hver bue. Tilsammen har du da 60 m.
Strikk 1 omg rett over alle m. Deretter starter du med mønsteret, da strikker du 18 m rett, mønsteret over de neste 25 m, og rett over de siste 17 m.
Når mønsteret måler 2 cm, øker du med 2 m på hver side av mønsteret. 1 m på hver side. Husk å alltid øke i tråden utenfor mønsterborden – i det glattstrikkede feltet.
Og sørg for at det alltid økes på sider av borden, slik at antall økninger på begge sider stemmer ut med hverandre.
Øke etter de neste 2 cm også. Deretter strikker du til arbeidet måler 12 cm fra den falske heklekanten.
Nå skal du øke igjen som sist, hver 2. cm, tilsammen økes det nå 5 ganger.
Strikk deretter 12 cm uten økninger.
Klipp tråden, sett arbeidet over på liten rundpinne, og strikk en fot til på samme måte. ( Jeg hadde da strikket 12,5 rapporter når foten var ferdig ).
Den ferdige foten måler ca. 30 cm fra startkanten til buksens bunnfarge og til arbeidets slutt. ( altså minus den hvite falske heklekanten )
Sett begge bena inn på samme rundpinne, og husk at mønsteret skal vende ut til hver ytterside på buksebena.
Du har nå 148 m på rundpinnen.
Fortsett å strikke mønster over de to mønsterbordene, og glattstrikk over resten ).
Begynn ved omg. begynnelse på den ene foten. Strikk til fotens slutt og øke 1 m, plasser en MM ( maskemarkør ) og øke 1 m til. Da har du øket 2 m tilsammen. Strikk videre over på neste fot, og husk at starten på den foten er ved fotens innside.
Strikk all 74 m, og ved fotens slutt øker på samme måte som isted. Altså øke 1 m, plasser en MM, og øke 1 m til. Tilsammen har du nå øket 4 m på denne runden rundt hele arbeidet. Og har nå tilsammen 152 m på rundpinnen.
Strikk deretter rett opp til arbeidet måler ca. 18 cm fra sammenføyningen. Om du ønsker å strikke den litt høyere bak, så gjør du slik :
Strikk 8 m forbi MM bak på buksen. Snu arbeidet og strikk 16 m vrang. Snu og strikk 16 m forbi MM bak. Snu og strikk 32 m vrang. Snu og strikk 32 m forbi MM bak. Snu og strikk 64 m vrang. Snu og strikk til MM bak.
Men husk å strikke vendingene stramt for ikke å få huller i buksen.
Bukselinningen :
Sett en MM ved starten av bukselinningen og strikk rett til den måler 1 cm. Nå skal det strikkes hullrad,- Neste omg,- * strikk 3 m, kast, 2 m smn *
Gjenta fra * til * runden ut. Strikk deretter videre 1 cm rett, så en omg vrang, og til slutt 2 cm rett.
Klipp tråden og fest alle løse tråder.
Icord lager du SLIK. ( <— Klikk deg inn på linken )
Lag icorden ca. 22 cm lang.
Om der er noe som du ikke forstår, eller noe du ikke skjønner – så send meg en PM på Facebook eller legg veldig gjerne igjen en kommentar her på bloggen. Så skal jeg hjelpe deg så godt jeg bare kan.
