Humringen kommer langt nede fra magen et sted, og smilet til den lille jenta er ikke til å ta feil av. Hun merker at det er henne han humrer til. De små bena løper så fort de klarer bort til sin gode firbente venn, hun napper med seg noen løvetannblader mens hun løper – og strekker lykkelig frem de små armene sine mot Toruk. Toruk napper forsiktig til seg bladene og mumser fornøyd mens han følger den lille jenta med øynene. Lenge lenge står vi og ser på Adeline som er rundt og plukker løvetannblader til ham, Toruk tusler så fint etter henne og venter tålmodig på maten hun plukker.
Adeline går under strømgjerdet, og roper på Toruk. Han snur seg og tusler bort til henne med senket hode, mens Adeline holder frem maten hun har plukket mens hun rygger sakte bakover. Lokker med seg sin store brune vakre venn, og han følger villig etter. Så snart han får bladene, løper Adeline lykkelig i en stor bue rundt ham og letingen etter mer å gi ham starter igjen. Det er så herlig å se de to sammen, det har vært et helt spesielt bånd dem mellom, helt siden Adeline ble født. Et utrolig vakkert herlig og spesielt syn å stå å se de to sammen.
Jeg filmet litt og tok litt bilder av dem, her er filmen som ble til etter besøket i går :
Tårene rant i strømmer inn i manen til Toruk. Ingen skulle få se dem, og ingen kunne trøste.. Det skulle være oss to for alltid, vi skulle oppfylle mine drømmer sammen. Men sånn ble det ikke.. Med ansiktet godt gjemt inn i den lange vakre svarte manen hans, lot jeg tårene strømme fritt. Hikstene gikk som elektriske støt gjennom kroppen min, oss to for alltid ble plutselig til knuste drømmer og et farvel jeg aldri hadde trodd skulle komme…
Vakreste Toruk Bey <3
Etter en noe mislykket prolaps operasjon for et år siden, måtte jeg omsider – etter flere mnd i tenkeboksen – innse at drømmen min var og forble knust… At jeg måtte velge mellom å beholde KA Etanec ( som jeg har hatt i 15 år nå ), eller om jeg skulle beholde Toruk ( som jeg har hatt i 3 år ). Etanec og jeg har så utrolig mange minner på godt og vondt, og det er takket være han at jeg er i live i dag. Ja det høres så Penny-aktig ut å si slikt, men det er sant. Så valget måtte bli å gi fra meg Toruk Bey… Min drøm om å gjøre et comeback i distanseløypene ble formelig knust til pulver da jeg merket at operasjonen ikke gjorde meg frisk fra smertene i ryggen og isijasnerven som knirker og knaker hver dag.. I tillegg til de andre helseplagene jeg har, som jeg ikke skal gå nærmere inn på her og nå.
Jeg drøyet i det lengste med å legge ut annonse på min elskede herlige Toruk.. Jeg har skrevet en slik annonse før, og jeg har vel nesten aldri grått så mye tårer på et tastatur som jeg gjorde den gangen. Noe jeg har friskt i minne.
Toruk fortjener så mye mer enn hva jeg kan klare å gi ham, han fortjener å få komme til noen som kan trene han jevnlig, lære han mer enn hva jeg kan gjøre med tanke på min kropp og helse, gi han de utfordringer han trenger og helst gi han et liv i distanseløypene. Han er en araber og han er født til å løpe langt og leve ut sitt utholdende tempo og fantastiske gemytt.
Heldigvis!,- plutselig en dag så fikk jeg en pm fra ei som hadde et tips til meg. Hun hadde lest på Facebook siden min at jeg måtte selge Toruk. Og kjente ei som var på jakt etter en araber. Vi fikk kontakt, og det viser seg at vi bare bor en halvtime unna hverandre. Hun kom å så på Toruk, og red han barbak samme kveld. Nå skal jeg ikke akkurat påstå at Toruk viste seg fra sin aller beste side da…. Men an viste henne hva kunststykker han kan gjøre med bena og kroppen sin. Men denne tøffe jenta ble sittende på hesteryggen og falt ikke av en eneste gang. Selv om han hadde en glatt kort sommerpels, og de var uten sal.
2 år siden, da jeg holdt på å ri inn Toruk Bey. I den tiden bodde vi i Birkeland i Aust – Agder.
Det så ut som at jenta strålte som en sol fra hesteryggen! Hun la seg frem på halsen hans og roste han, selv om han bukket og tullet mens de red rundt. Han var nok bare full av energi etter å ha gått noen uker på sommerbeite og bare kost seg med gress hver dag, sammen med Etanec og Dropi. Noen få dager etterpå ble det bestemt at hun skulle ha han på prøve et par uker, men jeg tror 100% sikkert at hun allerede har bestemt seg for at Toruk skal bli hennes.
Det som er så merkelig oppi det hele, er at jeg føler ikke for å felle en eneste tåre lenger!… Alt føles så riktig, å se de to sammen gir meg en slik ” hånd – i – hanske ” – følelse. De passer så utrolig bra sammen, og hun er ei real tøff jente på 14 år som jeg ser på som mye eldre enn hva hun egentlig er. Hun takler Toruk så utrolig bra, samtidig som hun er så rolig rundt han. Jeg har virkelig troen på at distanseryttere rundt om bør se opp for denne ekvipasjen! De kommer til å gjøre det bra i løypene, og dette blir en hard konkurrent for mange distanseryttere! Tro mine ord.
Toruk Bey og hans nye eier <3
Magefølelsen er sier meg at dette er så riktig for Toruk. Jeg føler så mye glede overfor han nå. Godt mulig at kroppen min bare lurer meg litt her, og legger alle mine følelser for denne herlige hesten til sides – og bare legger fokuset på hva som er best for Toruk. Men i såfall så takker jeg bare kroppen min for det! Disse to hører sammen, det lyser lang vei fra dem begge to.
I går var jeg og tilpasset Etanec sin sal til Toruk, da hun skal få låne salen min til å kunne trene Toruk fremover til hun får hjem sin egen sal. Så snart jeg var ferdig med å tilpasse og sjekke salen, tok de avsted på tur og skulle ha sin første ordentlige trening. Sammen med fjordingen hennes og en rytter til, red de avsted på tur. Slik som han skal trenes opp, er akkurat slik jeg også trener opp hester! Så dette er mitt i blinken for meg, å få vite at han trenes opp på en så sikker og riktig måte. Til helgen skal hun delta på NM for JR/YR med fjordingen sin, og jeg ønsker dem virkelig lykke til!
Nå gleder jeg meg så utrolig mye til å få oppleve å se henne og Toruk Bey i løypene! Og pass dere,- dette blir en RÅ ekvipasje!! Jeg har fått spørsmål om å være groomer på rittene deres, og det håper jeg inderlig at jeg får lov til. For dette eventyret til Toruk er gull verdt å få muligheten til å få med seg! Så om du leser dette, Sigrid, så nok en gang Jatakk, mer enn gjerne vil jeg være groomer for dere <3
Nå har jeg Etanec som jeg kan trene og fokusere på igjen. Samtidig som jeg må lytte til kroppen og helsen min. Etanec er nå 17 år, og vi har opplevd å vinne både gull og sølv i Lag – NM bl.a. Vi har hatt mange flotte eventyr i distanseløypene sammen, mange herlige minner å se tilbake på. Nå kan jeg senke skuldrene og slappe mer av, vite at jeg har kun EN hest å trene og fokusere på. Det hjelper meg mye med tanke på hvor dårlig jeg er blitt i helsen i løpet av de to siste årene… Samtidig som jeg vet at nå får Toruk akkurat det han fortjener så inderlig vel. Treningsturer og et eventyr uten like som venter han og hans tøffe herlige nye eier. Lykke til dere to, jeg heier på dere!!
Nå er han din soulmate, pass godt på gullgutten. Han er verdt sin vekt i gull <3
KA Etanec og meg, soulmates gjennom 15 år – og mange flere skal det bli <3
Ja dette ble jo en litt rar kombo, pesto som er mat – og badeolje. Men jeg slår to blogger sammen til en, og gir dere oppskriften til noe helt fantastisk bra!
Skvallerkål
Skvallerkål er vel nr.1 på listen over mest – irriterende – ugress. Men hvilken super hevn er vel ikke det da å spise den? Skvallerkål er proppfull av C-vitaminer, og er supert tilskudd om sommeren når en føler seg noe slapp og daff. Du kan bruke den som salat, og den smaker minst like godt som ruccola salat! Du kan bruke skvallerkålet til utrolig mye forskjellig, men jeg skal gi dere oppskriften på en super fantastisk herlig pesto her – og så får ejg se om jeg ikke lager en blogg som går mer på hva man kan bruke dette supre ugresset til. Her hjemme i skogen våres bugner det over med skvallerkål, og jeg storkoser meg med å plukke fra skogen. Om du tørker skvallerkålet, både bladene, stilken og roten, så kan du lage te på dette. Dette er noe som er gjort fra urgammel tid, og som hjelper mot revmatiske smerter og gikt smerter.
La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerkålblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med etpar sitronbåter og litt honning. Nydelig leskedrikk, både kald og varm! Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og et godt øyenkompress for “slitne” øyne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkåluttrekk på øyenlokkene, len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.
Jeg anbefaler ikke å helle kokende vann over plantedelene – rett og slett fordi da mister den mye av C-vitamininnholdet. Det er bedre å bruke lunkent vann, og la planten trekke lenge i vannet – gjerne natten over. Eller koke opp vann og la det avkjøles til ca. 70 grader før det helles over.
Skvallerkål pesto :
Til ca. 1/2 liter hakkede skvallerkål blader ( løvetannblader ) passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.
Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser, hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak. Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.
Jeg brukte en blender til å lage pestoen med, det gikk helt supert.
Dette er fra to liter opphakket skvallerkål blader.
Dette er herlig å bruke til fisk, som krydder i lammekjøttboller eller hun pensler på kyllingbryst eller kyllinglår. Til kjøttretter, på pizza og noen liker det til og med rett på skiven. Det er bare å prøve seg litt frem til hva en liker pestoen til. Men denne pestoen smaker faktisk MYE bedre enn de du kjøper på butikk! Lag en del glass med pesto, så du har et lite lager til vinteren kommer.
Løvetannolje til badevannet :
Løvetannolje til badevannet. Her er de nettopp laget, så de trenger å stå en ukes tid før jeg fjerner blomstene fra oljen.
Løvetann-te I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.
Badeolje og badesalt La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje – olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.
Siden jeg har store revmatiske smerter når høsten og vinteren kommer, og også når det er værforandringer, så skal dette bli brukt mye i badevannet. Naturlig smertelindring, ingenting er bedre enn det!
Du henneløysa for en dag! Dagen startet med latter glede og sang fra en liten skjønn barnemunn. Munter og glad og klar for en liten badetur i elva like utenfor stallen våres her hjemme. Det er ingen hemmelighet at vi har noen kaniner her hjemme, og de kan løpe ganske så fritt her – men likevel er de gjerdet inne på et stort område.
Mina Adeline, meg ( momma ) og lille Milla ( som tidligere het Trampoline hos dyrebeskyttelsen )
Det er ikke bare jeg som har kaniner her i huset, mitt lille kule barnebarn har også kaniner. Milla er liksom hennes kanin, selv om det er jeg som selvfølgelig er den som har ansvaret for henne. Det er jeg som fòrer henne, steller henne, lufter henne og alt annet som hører med til kaninholdet. Hun bor sammen med mine to store kule gutter, Oscar og Caramell. De er Milla sine bodyguarder, pleier jeg å si.
Adeline har en kanin som heter Ninen, den er med henne over alt. Og da mener jeg virkelig over alt! Denne har fulgt henne i tykt og tynt i nærmere 3 år nå. Ninen skal aldri bades, den var faktisk hvit en gang i tiden – men nå er Ninen skiftet farge til mer grå. Ikke fordi den er gammel eller drar noe særlig på årene, men fordi den faktisk ikke har tid til å bades! Adeline skal ha den med seg over alt, og da er det ikke noe kult om den er våt.. I tillegg har den ikke de samme luktene sine på seg om den er blitt vasket med såre og vann.. Da lukter den jo….. ren….
Ninen var en liten ekstra dåpsgave fra Adeline sin kule moffar. Ninen er Adeline sin favoritt, og hun kan ikke sove uten at Ninen er med henne. Moffar vsste virkelig hva han gjorde da han kjøpte Ninen til sitt herlige lille barnebarn. Beste moffar i hele verden!
NInen var selvfølgelig med oss på badeturen, det samme var samojedhunden min Kiwi. Kiwi er 11 år og elsker vann, mildt sagt! Og hvis vi begynner å kaste steiner i vannet, er hun helt med. Dette elsker hun. Adeline syntes jo det er dritkult å kaste steiner i vannet, og se hvor ivrig Ki blir da. Så da ler hun av hjertens fryd – det er så utrolig herlig å høre på. Adeline ler hysterisk og fra hjertet, og Ki står der og bjeffer og hyler på sin hundemåte – slik at Adeline skal forstå at hun må skynde seg med å kaste flere steiner i vannet.
Adeline og Ki leker litt sammen i bekken.
Mamsen til Adeline ville jo forevige denne dagen via bilder, noe som er helt vanlig her i huset. Både jeg og min datter elsker å ta bilder, så dette var jo naturlig da hehe. Men for å få en trett og sliten Adeline til å le, tok mamsen hennes og Ninen mot oss mens jeg holdt Adeline. Ninen kom så plutselig mot oss, og fikk ikke reagert i tide og det som hender videre skjer som i slow motion…..
Ninen treffer armen min, gjør en liten halv saltomotale og flyr tilbake mot Michelle igjen. Den når ikke helt fram til henne som strekker armene ut for å ta imot Ninen, og dermed lander Ninen i bekken!…. Du hennesløysa for en opplevelse!…. Idet Ninen flyter med ansiktet sitt ned i vannet, setter Adeline i et hyl som kunne vekke de døde! Michelle setter fra seg kamera på et nanosekund, og slenger seg mot Ninen som nå raser nedover mot henne i vannet.. Adeline gir seg ikke, hun er helt skrekkslagen over hva som skjer med hennes beste venn… Tårene formelig spretter ut fra de triste og trette øynene hennes nå, og Michelle griper fatt i NInen. Løfter opp en søkkvåt Ninen som trenger så inderlig å få bli vridd litt. Vannet silrenner ut fra Ninen nå mens jeg vrid den tørrere, Adeline hyler enda som en gal og tårene spretter ut. Hysterisk griper hun etter den høyt elskede NInen sin, og selv om den er søkkvåt enda,- løfter hun den trygt opp til kinnet sitt og klemmer den så best hun bare kan.. Gråten vil ingen ende ta hos henne, stakkar… Og jeg trøster det beste jeg kan…
Et lite øyeblikk var jeg redd jeg måtte leke at jeg livredde Ninen ved å gi den munn-til-munn og legge den i stabilt sideleie i armene hennes. Men det slapp jeg da heldigvis. Nå var det så absolutt slutt på moroa ved å leke ved bekkekanten, så det var bare å komme seg inn i huset og ta seg en liten cowboystrekk på sofaen. Egentlig var det natta for en sliten og trett liten kropp, så etter at hun hadde fått sove litt på sofaen bar mamsen hennes henne opp i sengen sin. Der sov de trygt og godt, både Adeline, Ninen og bamsen Bamseklem.
En lang men kjekk dag var over, den var kjekk helt til Ninen fikk seg et sjokk for livet. Ja ikke bare Ninen, men jeg tror Adeline også fikk seg et lite sjokk for livet. Tenk Ninen våt, flyte i vannet og helt ute av kontroll.. Hennes så høyt elskede NInen <3
Visste du at kaniner egentlig er sosiale dyr som trenger å få bevege seg på lik linje som andre dyr? Små kaninbur, både i plast og i tre, gir kaninene et stillesittende liv, hvor de utvikler benskjørhet, forkalkningsgikt, utvikler stereotypisk adferd, begynner å plukke sin egen pels, bite febrilsk på gitter osv- Gitter som bunn i buret gir kaninene raskt smerter i bena og lidelser i både skjelett og muskulatur. Siden de har svært sensitiv hud, kan de få sår på bena etter gitteret, som igjen kan bli betente. Noe som er svært smertefullt for kaninene. Kaniner som bor i slike små bur, må ofte også bo alene. Men visste du at kaniner egentlig er svært sosiale dyr som i vill tilstand lever i kolonier?
Kaniner er byttedyr og trenger derfor plass til å bevege seg mer fritt på. Å leve et stillesittende liv, medfører overvekt, lite muskler ( som også hindrer magen og tarmer å holde seg på plass. Dermed ender ofte stillesittende kaniner opp med hengemage og null muskler ), apati og stereotypisk adferd. Men dette med å ha en kanin i hvert lite bur, var noe vi lærte da vi var små,- at sånn var kaninholdet.. Takk og lov for at lærdommen har kommet lenger i disse dager! Da jeg var liten lærte jeg at kaniner ikke kan bo sammen, da ville de sloss. Men ikke visste jeg den gang, at man gjerne skulle kastrere dem. Hadde jeg bare visst det, så hadde nok mine kaniner allerede i den tiden bodd sammen. Men hver sommer slapp jeg dem ut på ” sommerbeite “. Jeg hadde store utegårder hvor jeg slapp en og en kanin ut, men pga dårlig kunnskap og barnslige tanker – trodde jeg den gang at kaninenes gledeshopp ( som jeg ikke visste var gledeshopp ), var sikkert små maur som bet kaninene til de løp og hoppet å vred seg i luften av smerter og irritasjon. Vel,- den dag i dag vet jeg jo bedre! De hoppene er gledeshopp eller binkis som noen kaller det.
Ved å la kaninene kun bo i slike små bur som selges for en tusenlapp i dyrebutikker, frarøver vi kaninene et langt, godt og lykkelig liv med større bevegelsesfrihet. Kaniner er ofte det dyret voksne gir barna sine lov til å hente hjem når sommeren kommer, fordi disse dyrene ikke krever så mye. De små pelsdottene er så missforstått…… De elsker kos og stell, de elsker stor løpeplass som de kan boltre seg på, løpe full fart og hoppe å vri seg i luften, grave, legge seg ned og strekke seg ut en liten stund, grave etter røtter å gange på osv. Men selv om de liker alt dette, så husk en ting,- kaniner er ikke en gnager!
Caramell gjør et lykkehopp i ren skjær glede, og koser seg sammen med kompis Oscar.
For at kaninene skal ha et godt område å bevege seg på, bør de ha minst 12 kvm og oppover. Da har de som regel plass til å løpe og hoppe på. Inne bør de få seg en varmelampe så de kan ligge under om de fryser, noe å krype inn i( Denne Holen fra IKEA er genial til kaninene. Du sager bare ut et par hull som de kan krype ut og inn gjennom ) som de kan sove i, en høyhekk hvor de alltid har tilgang til nytt og godt høy, og rent vann hver dag. Jeg har til sammen 5 kaniner. 3 av dem er fra dyrebeskyttelsen og bor sammen, det er en Belgisk kjempe, en som jeg tror kan være en New Zealand kanin og en løvehode. De to første er to kastrerte gutter, og løvehoden er en kastrert jente. Disse tre har jeg adoptert fra Dyrebeskyttelsen i Tønsberg/Horten. Og så har jeg to andre små søte som bor sammen, de er også kastrert. Her skal vi ikke risikere å få noen kull nei.
Historien om Gullet :
Jeg vil fortelle dere en historie om en Belgisk kjempe som vi adopterte fra Dyrebeskyttelsen, hun var mamma til Oscar og hans 6 andre søsken. Hun hadde levd hele livet sitt på en palle! Ja du leste riktig,- en palle.. Maten som disse 8 hadde fått var ikke slik mat som kaniner skal ha, så hun var ikke i det beste holdet. I tillegg så ammet hun sine 7 små søte kaninunger. Da DB kom og reddet dem, stod det om livet til Gullet den natten.. Men heldigvis overlevde hun! Gullet hadde ikke kunnet bevege seg på denne lille plassen, så frambena hennes kunne hun ikke bevege fremover i det heletatt.. Dette var noe som måtte trenes opp over lang tid. Hun hadde overflødig hud mellom frambena, noe som vitnet om feil foring og stillesitting. Denne overflødige huden var noe hun måtte leve med, men det gikk greit siden hun nå fikk muligheten til å få bevege seg og trene opp muskulaturen som hun manglet. Med iherdig jobbing fra DB så kunne endelig Gullet og Oscar få flytte til oss i fjor sommer, men hun trengte enda et begrenset område til å bevege seg på og til å få utvikle musklene sine mer. Så vi satte opp en midlertidig garde til henne, som vi utvidet litt og litt etterhvert som vi så at hun kunne bevege seg mer og bedre.
Etter noen uker kunne hun endelig få lov til å løpe fritt i en stor god utegård på mange kvm, sammen med sin sønn Oscar. Hun begynte til og med å gjøre slike kule hopp og sprett – ingen tvil om at jenta hadde det bra nå!
Men dessverre fikk hun den sommeren hos oss, hun ble akutt syk en kveld. Vår supersnille veterinær åpnet opp klinikken sin for Gullet i de sene nattestimer, og jeg tror jeg må ha sprengt hver en fartsgrense bort til veterinæren.. Veterinæren gjorde hva hun kunne for å redde livet til Gullet, som så inderlig vel fortjente en second chance.. Men livet hennes stod ikke til å redde… Gullet sovnet inn den natten, men hun hadde fått en sommer der hun fikk lære seg at livet kunne være bra. Mennesker hadde reddet henne fra det livet hun levde, og gitt henne Himmel på jord. Hun fikk den sommeren med riktig mat, riktig kosthold, mye god bevegelse og masse kjærlighet. Men den dag i dag er hun enda savnet her hos oss, dypt savnet…
Vakreste Gullet vårt… <3
Bruk heller det lille kaninburet som en base :
Om du har et slikt lite kaninbur som der er bilde av oppe i bloggen min her, så kan du likevel bruke det til noe. Det er helt supert til å ha stående åpent slik at kaninene kan løpe ut og inn av det, kose seg der inne om de ønsker det – men kunne hoppe ut av det og løpe i utegården og kose seg. I basen kan de gjerne ha høy ( de skal ha tilgang til friskt godt høy hver dag, da det er dette som regulerer hele tarmsystemet deres ), vann og gjerne noe å varme seg i.
For å passe på at ikke rovdyr kan ta kaninene, bør utegården ha tak over. Om du ikke har tak over, bør det være under tilsyn at kaninene er ute.
Jeg har ikke en slik base, men jeg bruker en liten stall som kaninenes bosted. Der kan de løpe ut og inn som de vil på dagtid, og på natten er de inne. I den andre utegården bruker jeg faktisk en gammel utedo som base. Den er bygget inn i låven våres, så den passer perfekt som base. Der inne har jeg tettet igjen hullene selvfølgelig, og satt inn en Hol, høyhekk og vann. Ingenting er vel herligere enn å se glade kaniner som løper rundt og gjør biniks ( hopp der de vrir seg av glede i luften ) og koser seg?
Her er en liten filmsnutt fra noen søte kule binkis fra Oscar og Caramell.
Der er så mye mer jeg ønsker å fortelle om kaniner og hvordan behandle dem, men jeg tenker jeg skal lage noen flere blogger om nettopp dette temaet. Slik at dere ikke blir lei av å lese om bloggen blir altfor lang. Har du kaniner? Fortell meg gjerne om dem, jeg vil svært gjerne høre.
Nå har dere muligheten, folkens! Dette er en mulighet som du absolutt ikke vil gå glipp av, det kan jeg love dere! Denne boken om hekling inneholder alt fra bilder og forklaring på teknikker, forskjellige heklemetoder, hvordan man fester ben, armer, ører osv – uten at tråd og fester vises, og den inneholder enormt mye mer. Vil du virkelig at en sånn sjanse som dette,- å få en slik bok gratis, gå fra deg?
Vibeke Fantoft Magnesen er i gi-bort-hjørnet nå, og vil gi bort en bok ” Hekling til småfolk “. For å delta på denne konkurransen er det faktisk veldig lite du trenger å gjøre. Du kan delta ved å klikke deg inn på Instagram og delta på Vibeke Magnesen design. Lik bildet på Instagram, følg Vibeke på Instagram og tag en venn. Du kan delta så mange ganger du vil ved å tagge en ny venn for hver gang. Vinneren kåres på førstkommende søndag kveld, så kjapp deg å delta!
Om du ikke har Instagram konto, kan du likevel ha muligheten til å delta. Klikk deg inn på Facebooksiden til Amigurumi Scandinavia og delta under det samme bildet som jeg har lagt ut øverst i bloggen her.
Hvorfor forteller jeg dette? Jeg blir jo ikke sponset på noen måte.
Jo det skal jeg fortelle dere. Jeg har ikke vært så veldig til å hekle opp gjennom årene, jeg har vært mye mer interessert i å strikke. Så det har blitt mange plagg med strikepinnene, mens heklenålene har ligget og støvet ned. En dag så jeg noen bilder av passe små amigurumi som Vibeke F. Magnesen hadde heklet. Hun hadde ikke heklet i et år engang, og likevel klarte hun å hekle slike nydelige figurer, hel fra eget hode og fantasi. Jeg var helt sjokkert over hvor gode skills denne dama hadde! Da jeg så fikk høre at hun jobbet med en bok med oppskrifter til alle disse nydelige dyrene hun heklet, så satt jeg formelig på pinne og ventet på datoen som boken skulle bli lansert! Jeg ble hekta på hekling der og da! Strikkepinnene ble lagt litt på sidelinjen den dagen jeg fikk boken i hendene! Jeg har nå heklet mange av de dyrene og uroene som er i boken, jeg har enda en del igjen som jeg skal hekle. Og jeg sier det bare,- dere kommer til å bli like hekta som jeg hvis dere vinner – eller kjøper denne boken. Det kan jeg nesten garantere.
Grisen Gerd, fra boken ” Hekling til småfolk “
Oppskriftene er utrolig lettleste og enkle, og de aller fleste amigurumis hekles med fastmasker. Lett som en plett så lenge boken forklarer deg hvordan en hekler fastmasker også.
Dette er en mulighet som du ikke bør la gå fra deg altså, jeg kan nesten love deg at du kommer til å bli superfornøyd med å få hjem en slik bok i postkassen din! Heng deg på og delta i denne giveawayen, og husk at vinneren kåres førstkommende søndag kveld ( 29.05.16 ).
De enormt store grønne bladene er ikke til å ta feil av! Det er lette planter å dyrke frem, utrolig takknemlige planter som takler å gro under de fleste omstendigheter. Men de setter stor pris på å få noe hestemøkk som gjødsel på vårparten, da vokser de i rekordfart og blir både store, kraftige stilker med enorme blader. Jeg snakker selvfølgelig om rabarbra.
Rabarbra planten kan brukes til ganske mye. Alt fra pai til å lage grøt av, suppe, saft, gelè, syltetøy, chutney, dressing, drinker osv osv. Men vi kjenner den nok mest til å plukke, skrelle den og dyppe i sukker. Det smaker surt og søtt på samme tid, og et typisk sommerlig barndomsminne for min del hvertfall. Der kommer nok helt sikkert oppskrifter på andre ting enn bare syltetøy fra rabarbraen, men her kommer en oppskrift på super herlig rabarbrasyltetøy! Og blander du rabarbra med jordbær, får du et helt himmelsk godt syltetøy som garantert blir den nye favoritten på skiven til både familie og andre besøkende og venner!
Det er selve stengelen som vi er kjent med, som brukes mest på rabarbraen. Bladene inneholder veldig høy mengde med oksalsyre, og et ukjent toksin. Så styr unna selve bladene. Stenglene inneholder også oksalsyre men det er veldig lavt innhold av dette så det er ikke farlig i det heletatt. Selve syrligheten i stengelen kommer fra noe så harmløst som eplesyre, tro det eller ei. Roten er blitt brukt i de siste 5000 årene til medisinske formål. Det er da særlig den kinesiske rabarbraen som brukes til dette formålet, da denne inneholder flere komponenter som antrakinonfargestoffer, stilbene, tanniner, fenoliske forbindelser og sennosides. Mens handlingen av tanniner lindre diaré, anthraquinones avlaste forstoppelse. Selv om disse komponenter er motstridende funksjoner, er lavere doser rabarbra rot brukes til behandling av diaré, mens høyere doser er nyttige for lindring av forstoppelse. I tillegg er dette urt også sies å være nyttige i behandlingen av gastrointestinal blødning, dårlig fordøyelse, hemorroider og gulsott. Det er også brukt av noen som et hjelpemiddel til vekttap. Kinesiske herbalists bruke til å behandle brannskader, sår, sår, sår og konjunktivitt. I henhold til dem, er rabarbra roten også nyttige ved behandling av infeksjoner i lungene. Candida albicans er også sies å styres med bruk av denne urten. Det har vært antydet at roten av rabarbra kan være nyttig i behandling av visse typer kreft, nyresvikt, kolera og endometriose. Denne roten er tilgjengelig i form av tørkede røtter, flytende ekstrakt og kapsler. Man skal ikke bruke høye doser med rabarbrarot over lengre tid. Så vet man det!
Men tilbake til syltetøyet. Senere i bloggen skal jeg legge ut oppskrift på rabarbra gelè, saft og kanskje noe mer spennende også. Denne oppskriften på syltetøyet er bare helt supergod! Anbefales virkelig å prøve den.
Rabarbrasyltetøy :
1 kg rabarbra
600 g sukker
Saften av 1 sitron
1 vaniljestang
Evnt certo om du vil ha syltetøyet noe mer stivt
Fremgangsmåte:
Skyll rabarbraen, skjær av stilkene. Skjær i biter og legg i en bolle. Ha sukkeret over, rør godt. Nå skal dette stå å godgjøre seg over natten på kjøkkenbenken. Nå har sukkeret smeltet og rabarbraen saftet seg. Ha rabarbrablandingen sammen med saften av sitronen i en gryte. Del vaniljestangen i to, skrap ut frøene og ha alt i gryta.
Varmes sakte opp, rør godt underveis. Når blandingen har fått en mørkere farge, er det like før det er ferdig. Jeg lot det koke i et par timer, til det begynner å få en fin brunfarge. Husk å røre litt av og til, så det ikke fester seg i bunnen av gryten. Hvis du vil ha litt certo oppi, så bland certo ut i litt sukker og hell oppi. Rør i gryten, og du kjenner hvordan syltetøyet tykner mens du rører.
Ferdig skrelt og kuttet opp, klar for sukring og hvile.
Rabarbra og sukker, nå skal det stå natten over på kjøkkenbenken og klargjøre seg.
Sørg for å ha helt rene glass med tette gode lokk til syltetøyet. Jeg vasket glassene godt før jeg steriliserte dem ved å koke dem i ca. 20 minutter. Deretter la jeg dem inn i ovnen på 100 grader, mens syltetøyet ble klart. Hell syltetøyet på varme glass, men pass på å vaske bort evnt syltetøy på gjengene til glassene. Hvis ikke, så klarer du aldri å få lokket tett! Sett de ferdig fylte glassene på hode mens de kjøler seg ned, for å få best mulig vakuum. Og snu dem når de er kjølt ned, og sett syltetøyet kaldt og mørkt.
Se den nydelige fargen! Ikke bare ser det godt ut, men smaker himmelsk fortreffelig godt også.
Som nevnt i bloggen Skogens søte hemmelighet, er granskuddene skogens desidert største C – vitamin bombe. Og her kommer en ny variant av hvordan tilberede disse supre granskuddene så vi kan bruke dem vinterstid til god mat når kulden og mørket setter inn.
Vann Hvitvinseddik hele pepperkorn Sukker Granskudd
Kok 1 liter vann, 1,5 dl hvitvinseddik, 500 gram sukker og 20 hele pepperkorn. Kokes til sukkeret er oppløst. Ta bort fra platen, tilsett 1 liter granskudd. La stå til det er avkjølt, ta det på glass og sett kjølig. Kan brukes med det samme, men er best etter en uke i kjøleskap. Brukes på hamburger, leverpostei, vilt og fisk, og smaker bedre enn sylteagurk!
Det går også an å fryse ned ferske granskudd, slik at en kan lage sirup og andre ting midtvinters. Man må bare huske på at granskuddene trenger noe mer sukker da, og de må brukes/forvelles like etter at de er tint opp. Her hjemme har vi grantre like utenfor døren, på plenen våres. Dette treet står fullspekket med store flotte granskudd nå! Og siden det klør i fingrene mine etter å plukke ( sånn er jeg også med både blåbær, andre bær, kantareller, urter, løvetann osv osv ), skal jeg plukke og fryse noen liter pr pose.
Jeg elsker å høste inn til vinteren, og ha et stort godt lager av syltetøy, saft, gelè, rørte bær, tørka urter og tørka urter, blomster og grener/blader til kaninene og hestene våre. Løvetann er noe som den eldste hesten min skal få i kraftforet sitt i vinter, siden han er blitt 17 år nå og han kunne trenge noe for stive ledd og revmatisme. Så der er mye som skal høstes inn her på gården, men jeg gleder meg!
Adeline våknet i dag til noen glass med sylta granskudd, hun hentet den lille stolen sin som hun klatret opp på, grabbet seg et glass med sylta granskudd og utbrøt mens hun snudde glasset opp, ned, opp, ned ” Ååååh, kuuuult! Mamma, se hva momma har laget! “ De neste glassene med sylta granskudd, tenkte jeg å forsøke å ha oppi noen hvitløksfedd. Er spent på smaken av denne kombinasjonen. Og kanskje noen glass med både hvitløkfedd og soltørkede tomater?
Denne slangen er bare helt uimotståelig herlig! Du kan selv velge hvor lang den skal være, og ved å velge hva tykkelse på garn og heklenål så kan du stort sett styre det meste av størrelse og lengde på denne søte herlige skjønnheten. Egentlig så er det en larve. Men mitt skjønne lille barnebarn, Adeline, ønsket seg en slange og bestemte at dette var en slange. Enkelt og greit! Så da ble larven til slange, og jammen meg har denne kule slangen fått være med på mye rart i dag sammen med Adeline. Hun har båret rundt på den, og hatt den med ut til og med. Den har vært med på å sparke ball, og den har fått åle seg rundt i gresset på plenen vår. Jeg tror at både slangen og Adeline har hatt en helt topp dag sammen – og nå ligger de søtt og sover i Frozen sengen til Adeline. Utslitte og trøtte begge to.
Siden copyrighten til bloggeren som har laget oppskriften til denne søte ” lille ” larven ( min måler over 1 meter i lengden! ), sier at man ikke har lov til å gjengi ordlyden i oppskriften – så har jeg altså ikke lov til å legge ut selve oppskriften i bloggen min. Men om dere klikker dere inn på denne linken : garngrammatik.dk – Larven Laila, så står hele oppskriften der.
Øyner kan du velge selv hva du vil ha, men noen idèer og tips kan du se i denne linken : Heklede øyne Der inne i linken er der utrolig mange forskjellige størrelser og typer øyne, så det er bare å velge og vrake fra øverste hylle.
Bare husk, du har KUN lov til å hekle denne larven ( hos oss,- slangen ) til venner og folk som du vil gi den i gave til. Du har ikke lov til å selge det du lager, og du har ikke lov til å gjengi ordlyden i oppskriftene til denne bloggeren. Greit å bli minnet på, så du slipper en sinna blogger som kontakter deg om det blir oppdaget, og evnt erstatningskrav.
Er den ikke bedårende skjønn vel? Jeg digger denne slangen!
Forfatter Vibeke Fantoft Magnesen har vært så snill og lagt ut nok en gratis oppskrift fra sin super fantastiske heklebok, Hekling til småfolk. Om du ikke enda har somlet deg til å kjøpe denne boken, vil jeg på det laler sterkeste anbefale deg å gjøre det asap. Dette er uten tvil den beste hekleboken jeg noen gang har hatt! Ikke bare er der èn ting som en får lyst å hekle, men alt som er i boken. Dette får jeg hverken betalt for å skrive, eller får noen fordeler på noen som helst måte! Men når jeg finner noe jeg liker så godt som dette her, ja så må jeg bare fortelle og dele med dere andre. Hekling til småfolk kan nå kjøpes på Adlibris for kun kr.208,- du sparer altså kr.41,- ved å kjøpe den der.
Oppskriften hun deler gratis med oss denne gangen, er heklede hjerter. De er bare helt nydelige disse her! Og om du skal i en babyshower eller gi noe i barselgave f.eks., så er en slik uro mitt i blinken å lage. Og de vordende foreldrene kommer garantert til å simpelthen elske en slik gave! I tillegg er det ikke så mange som kommer på å gi en hjemmelaget uro, så denne kommer garantert til å slå godt an hos både de kommende foreldrene og også en blikkfanger for de andre som er i et evnt selskap.
Garn i valgfrie farger, her har jeg brukt Gjestal bomull sport
Heklenål (her er det brukt størrelse 3.5 mm ? hjertene blir da ca 6 cm høye)
Fyllvatt
Oppskrift
Hjertet hekles fra bunnen.
1) Magisk ring med 6 fm
2) 2 fm i alle m hele omgangen = 12m
3) 1 fm i alle m hele omgangen = 12m
4) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18m
5) 1 fm i alle m hele omgangen = 18m
6) 1 fm i de første 2 m, 2 fm i neste m x 6 = 24m
7) 1 fm i alle m hele omgangen = 24m
8) 1 fm i de første 3 m, 2 fm i neste m x 6 = 30m
9-11) 1 fm i alle m i 3 omganger = 30m
12) Arbeidet deles nå i to, og hver del hekles videre for seg selv. Hekle 1 fm i de første 4 m, 2 fm i neste m x 3. Omgangen er nå ferdig. Neste omgang starter i første m av de 18 m som du heklet på denne omgangen = 18m
13-14) 1 fm i alle m i 2 omganger = 18m
15) 1 fm i første m, 2 fm sm x 6 = 12m
16) 2 fm sm hele omgangen = 6m
Sy sm de siste 6 m.
Gjenta omgang nr. 12-16 i andre siden, men sett inn fyll etter omgang nr. 15.
Sy sm det lille hullet i midten mellom hjertebuene.
